 |
| Gjengangere (Bok Cover) |
Gjengangere er et drama some er skrevet av Henrik Ibsen og utgitt i 1881.
Handling
Handlingen skjer i enkefruen Alvings hagestue på en landeindom ved en stor fjord i det vestlige Norge. Vi møter Helene Alving og sønnen hennes Osvald, som kom hjem fra Paris etter en forsøk på å leve av å være kunstmaler der. Fru Alving prøver å få asyl for pengene herr Alving har etterlatt seg.
Pastor Manders er på besøk hos dem for første gang etter herr Alvings død og spiller en rolle som byggets høye beskytter. Han ser på det som en velgjerning styrt av Guds velsignelse, lykkebærende og vernende hånd over prosjektet.
Fru Alving minner Manders på den gangen da hun ville forlate ektemannen men ble stoppet av pastoren som overtalte henne til å bli. Hun avslører nå for han nå at hele hennes liv har ektemannen hennes hatt mange omganger med andre kvinner og alkohol som gjorde hverdagen til fru Alving uutholdelig. Det var en av grunnene til at hun sendte Osvald ut til Paris.
Hun bygger dermed barneasylet ”Kammerherre Alvings minde” for hindre Osvald i å arve noe som helst fra faren sin, inkludert pengene. Hun ville at han skulle arve alt etter hun selv. Men det viser seg at Osvald som kom hjem ikke kom for å en midlertidig besøk men for å dø av livstruende sykdom.
Videre i historien da asylet brenner ned dagen før åpningen, legger snekker Engstrand skylden på pastor Manders for uforsiktighet med lysene under andakten for bygningsarbeidene.
Hushjelpen Regine planer om å returnere til Paris sammen med Osvald men det er da Fru Alving forteller at herr Alving er henner egentlige far og hun er halvsøsken med Osvald. Hushjelpen sier opp posten som hushjelp og der feiler planen til Osvald om at hun skulle ta livet av han med morfin for å få slutt på lidelsene.
Osvald ber moren sin om å gjøre det når sykdommen har nådd sin tredje stadium og han er blitt for svak til å gjøre det selv. Senere får han et nytt han anfall og roper: ”Mor, gi’ mig solen.” (Hun blir forvirret og svarer): ”Nej, nej, nej,! –Jo! – Nej, nej!”
Historien slutter med en ganske typisk Ibsen stil hvor vi ikke får vite om fru Alving tar livet til sønnen eller lar han sitte der som en ubevegelig individ. Alt vi ser på slutten er at Osvald sier: ”Solen. – Solen.”
Karakteristikk av Fru Alving
Fru Alving er en kvinne som har levd 19 år i et ekteskap med en mann som ikke kunne styre sine lyster på noe plan. Han drakk altfor mye alkohol og hadde forhold til tjenestepiken, som endte med et utenomekteskapelig barn, Helene, som hun heter, ikke hadde det greit. Slik vi møter henne i begynnelsen av Gengangere er hun en kvinne som holder seg oppdatert på datidens samfunnsspørsmål. Hun kritiseres av Pastor Manders for å lese blader og bøker som antagelig stilte spørsmål ved kirkens troverdighet og lære og kanskje om likestilling. Helene er ei dame som har gjennomgått mye, hun ”løp” for eksempel fra herr Alving tidlig i ekteskapet, men ble overtalt av Manders til å returnere for å oppfylle sine plikter som lydig hustru. Fru Alving forteller Pastoren om hvordan hun har sittet oppe med sin tidligere mann for å holde ham med selskap mens han drakk. Hun er en kvinne som tenker skarpt og finner egne løsninger, hun aksepterer ikke alltid ting slik de er. Helene sliter med sine visjoner om at verden består av gjengangere, hun har kommet fram til at fenomener repeterer seg selv. Det beste eksempelet på dette er Osvald i forhold til faren, svært mange av de samme feilene blir begått, uten at de to mennesker har levd sammen. Herr Alving var en mann som gjerne prøvde seg på andre kvinner, fikk syfilis, han hadde et anstrengt forhold til alkohol og innbar en såkalt livsglede som ikke fikk utspill. Alvings sønn har mange av de samme egenskapene, han drikker mye for å stresse seg selv ned, har et forhold til husets tjenestepike, som faktisk er hans egen halvsøster, og har i likhet med sin kjære far pådratt seg syfilis.
Disse likhetene plager Helene, hun prøver å forklare sine følelser ovenfor Pastoren og sønnen, men de forstår ikke ordentlig.
Karakteristikk av Osvald
Osvald er i min oppfatning bitter på sin mor fordi han ble sendt hjemmefra i ung alder, men vet ikke selv at det ble gjort for å forhindre at han opplevde sin far. Osvald har levd i utlandet og bestemt seg for å bli kunstner, hans kunstneriske utfoldelse forhindres riktignok av sykdomsanfall og svært dårlig helse. Selv påstår han ovenfor sin mor at kjønnsykdommen han har, er arvet fra Herr Alving, og ønsker trolig å skjule sitt utsvevende liv for moren. Osvald synes veldig synd på seg selv, han har opplevd perioder med sykdom som var så ille at han vil heller dø, enn å forbli i den tilstand om det skulle skje igjen.
Karakteristikk av Pastor Manders
Pastoren vil gjerne bli likt av folket i bygda, han er påpasselig med å ikke gjøre eller si noe som kan svekke hans gode stilling, et eksempel på dette er beslutningen om ikke å ”assurere”, forsikre barnehjemmet. Det skal jo ”liksom helliges til en høyere livsoppgave”. Manders er også en veltalende mann som vet hvordan han skal manipulere sine omgivelser. Han er bekymret over at Fru Alving leser alternativ litteratur og radikale bøker, disse kan eksempelvis ha vært Darwin’s utviklingslære, likestillings fremmende bøker, og skrifter som kritiserte kirken. Slike meninger rokker ved Pastorens grunnforestillinger og det han representerer, likevel lar han ikke denne uenigheten gå utover vennskapet med Helene.
Miljøet i dramaet
Miljøet som skildres i Gengangere er temmelig spesielt, dramaet utspiller seg i et hus med en ytterst intrigefylt fortid. Den avdøde Kammerherre Avling fremsto som en vellykket og vennlig mann, men i virkeligheten var han et mareritt for sin kone. Fru Alving har også klart å gi inntrykket av at har det bra, både under sitt ekteskap, ovenfor fremmede, ovenfor sin sønn, og til og med ovenfor Manders. Dette sier kanskje litt om datidens bygdesamfunn, det var viktig å gi inntrykket av suksess og velstand, dette hadde så stor betydning fordi men kunne risikere å bli utstøtt av naboer og bekjente om sannheten kom frem. Jeg tror altså at den gang, i større grad en nå, gikk folk rundt og spilte skuespill for hverandre i dagliglivet.
De forskjellige personene vi møter i stykket vet forskjellige ting om sannheten og virkeligheten i Alvings hus, Engstrand har adoptert Regine som sin datter bak ryggen på Manders, Manders prøver antakeligvis å skjule at han har en viss grad av føleleser ovenfor Helene Alving. Fru Alving på sin side holder rede på alle disse løgnene klarer samtidig å beholde sin brukbart greie fasade.
Dramaets mening og budskap
Dramaet er helt klart samfunnskritisk, på lik linje med andre naturalistiske verk. Ibsen skriver om intriger, alkoholmisbruk, barn uten om ekteskap, utroskap, banning og prostitusjon. Alle disse tingene var mer eller mindre tabubelagt, i datidens perfeksjoniserte og romantiske virkelighetsskildring. Henrik Ibsen har beskrevet og belyst disse temaer fra dagliglivet på en slik finurlig og kunstnerisk måte at vi har lett for å overse budskapet bak. Det vanskelig å si om han vil rette sin kritiske pekefinger mot Fru Alvings’ måte å takle problemene på, eller om det er hennes fordrukne, skruppelløse mann som Ibsen vil kritisere. Mest sannsynlig er det nok at forfatteren reagerer på at samfunnet godtar utroskap, bortplassering av barn, og prostitusjon osv. - men at dette ikke kan snakkes om!
Jeg tror at forfatteren ønsker å hylle personer som Fru Alving for sin heltmodige innsats i hverdagen, hun har oppfylt de krav som samfunnet stilte til henne, Ibsen er kanskje uenig i disse kravene, men fremstiller Fru Alving som en sterk kvinne, nærmest som et offer for sin samtid. Det er flere ting som tyder på at Ibsen vil fremstille Helene Alving som en kvinne forut for sin tid, hennes interesse for radikal litteratur underbygger dette.
Henrik Ibsen skapte en ny dramatisk form som er kalt den retrospektive teknikken. Han fører oss inn i et tilsynelatende perfekt hjem der alt ser ut til å være i orden. Men snart aner vi at noe er i veien. De fleste dramaene er slik at en del av historien de forteller, allerede har skjedd før stykket begynner. Historien begynner i fortiden og avsluttes på scenen før teppet faller. Fortidens hemmeligheter blir gradvis avdekket for tilskueren. Den perfekte overflaten er bygget på løgner og bedrag.
Kilder:
Gjengangere, Henrik Ibsen (Etterord av Bjørn Hemmer), Vigmostad & Bjørke AS, 2005
http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere
http://ibsen.net/index.gan?id=11124386&page=PERSONERNE%20.html
http://ibsen.net/index.gan?id=11124386&page=TREDJE%20AKT%20.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar