Oppgave 4 - Modernisme og filmene

Oppgave 4

Festen

Festen Cover

Personer:

·        * Christian (Hovedperson)

·        * Helge (Far)

·        * Else (Mor)

·        * Michael (Bror)

·        * Helene (Søster)

Handling:

Handlingen tar plass på et stort hus hvor patriarken Helge Klingenfelt fyller 60 år og venner og familie skal holde en fest for han der. Fra familien kommer sønnene Michael og Christian og datteren Helene dukker opp med en mørkhudet kjæreste som overrasker enkelte. Vi får vite tidlig i filmen at Christians tvillingsøster Linda hadde tatt selvmord året før handlingen tar plass. Festen går som vanlig, og venner og familie som har kommet fra rundt omkring møtes igjen. Så begynner dramatiske ting å skje da Christian blir bedt av faren om å holde en minnetale til Linda på denne anledningen. Christian gjør som han blir bedt om men får fram ganske ubehagelige sannheter om hvorfor hun tok selvmord. Faren Helge hadde nemlig voldtatt både Christian og Linda da de var små. Da Christian endelig sier ut alt han har hatt på hjertet i alle disse årene, blir han kastet ut av huset og bundet i skogen.

Synsvinkel
Filmen var filmet i 3.person hvor man følte at man var en del av folket. Man får ikke innblikk i hva hovedpersonen Christian eller noen andre føler eller tenker siden det ikke er noen som forteller historien så filmen er ikke i 1.person.

Vendepunkt
Historien har mange vendepunkter men den største synes jeg kom da faren tilsto at han hadde voldtatt de to ungene sine. Da forandret hele historiens retning seg.

Parallell handling
Samtidig med hovedhandlingen har filmen små side handlinger også. Den ene er at Christian har følelser for servitrisen og det ser vi enkelte steder i filmen. Den andre er at Michael krangler ofte med kona si som ofte fører til vold.

Konflikter
Christian har noen skjulte problemer og det er også grunnen til at han sliter med å få seg en kjæreste. Det samme problemet hadde faren også. En annen konflikt som nevnt tidligere er at Michael slår kona si og er voldelig mot henne. Noe som også stammer fra faren.

Reprise

Personer

Reprise Cover

·         * Philip

·         * Erik

·         * Kari

Handling
Filmen handler om to gutter (Philip og Erik) som har samme drøm: å få utgitt en bok. Begge guttene er tjue-årene og har stor interesse for litteratur. Senere i filmen ser vi at ting begynner å stråle for Philip og han utgir en bok. Og ikke lenge etter forelsker han seg i en jente som heter Kari. Men akkurat som ting begynner å se lyst ut for Philip, skjer det noe dramatisk. Philip blir psykisk syk og innlegges i et psykiatrisk avdeling. Der blir man et halvt år og da han endelig blir utskrevet, ser han forandringene som har skjedd i mellomtiden. Erik

Synsvinkel
Filmen er filmet i en tredje person den også ettersom det ikker er noen som forteller historien.

Vendepunkt
Det største vendepunktet i filmen er da Philip blir innlagt i sykehuset.

Konflikter
Konlfikten i filmen er klart Philips psykiske tilstand. Det er det som ødelegger alt det gode som skjedde med han.

Tilsammans

Personer

·         * Elisabeth (Mor som flytter)

Tilsammans Cover

·         * Rolf (Mannen til Elisabeth)

·         * Eva (Datter)

·         * Stefan (Sønn)

·         * Gøran (Bror til Elisabeth)

Handling
Filmen handler om en dame som forlater mannen sin med sine to barn fordi mannen ikke klarer å kontrollere alkohol problemet sitt. Damen (Elisabeth) flytter til broren sin som bor i sosialistisk kollektiv ved navnet ”Tilsammans”. Miljøet i tilsammans er ganske spesielt ettersom det bor en homofil og en lesbisk der. Hele miljøet er et såkalt hippie miljø og kjøtt har blitt forbudt der. Det viser seg å være vanskelig for Elisabeth men spesielt ungene å tilpasse seg miljøet.

Synsvinkel
Denne filmen er også filmet i tredje person.

Vendepunkt
Vendepunktet i filmen er da mannen til Elisabeth (Rolf) kommer til henne og ber om tilgivelse. Da Elisabeth ikke aksepterer tilgivelsen og kaster han ut av huset, kommer det opp for Gøran at kona hans har vært utro mange ganger uten at Gøran noen gang har sagt noe. Det ender med at Gøran kaster kona si ut sammen med alle koffertene hennes.

Konflikter
Konfliktene i filmen er Rolfs alkohol problemer som fører til problemer med forholdet deres. Den andre konflikten er Elisabeth og ungenes vanskelighet for å tilpasse seg miljøet. Og en annen konflikt er at Gøran ikke klarer å utrykke seg selv for kona.

Kilder:

http://www.imdb.com/title/tt0827517/
http://www.imdb.com/title/tt0154420/
http://www.imdb.com/title/tt0203166/

Grip Teksten, Dahl m. fler, Aschehoug & Co 2008

Bilder:
Tilsammans
Festen
Reprise

Oppgave 3 - Gjengangere

Gjengangere (Bok Cover)

Gjengangere er et drama some er skrevet av Henrik Ibsen og utgitt i 1881. 

Handling

Handlingen skjer i enkefruen Alvings hagestue på en landeindom ved en stor fjord i det vestlige Norge. Vi møter Helene Alving og sønnen hennes Osvald, som kom hjem fra Paris etter en forsøk på å leve av å være kunstmaler der. Fru Alving prøver å få asyl for pengene herr Alving har etterlatt seg.

Pastor Manders er på besøk hos dem for første gang etter herr Alvings død og spiller en rolle som byggets høye beskytter. Han ser på det som en velgjerning styrt av Guds velsignelse, lykkebærende og vernende hånd over prosjektet.

Fru Alving minner Manders på den gangen da hun ville forlate ektemannen men ble stoppet av pastoren som overtalte henne til å bli. Hun avslører nå for han nå at hele hennes liv har ektemannen hennes hatt mange omganger med andre kvinner og alkohol som gjorde hverdagen til fru Alving uutholdelig. Det var en av grunnene til at hun sendte Osvald ut til Paris.

Hun bygger dermed barneasylet ”Kammerherre Alvings minde” for hindre Osvald i å arve noe som helst fra faren sin, inkludert pengene. Hun ville at han skulle arve alt etter hun selv. Men det viser seg at Osvald som kom hjem ikke kom for å en midlertidig besøk men for å dø av livstruende sykdom.

Videre i historien da asylet brenner ned dagen før åpningen, legger snekker Engstrand skylden på pastor Manders for uforsiktighet med lysene under andakten for bygningsarbeidene.

Hushjelpen Regine planer om å returnere til Paris sammen med Osvald men det er da Fru Alving forteller at herr Alving er henner egentlige far og hun er halvsøsken med Osvald. Hushjelpen sier opp posten som hushjelp og der feiler planen til Osvald om at hun skulle ta livet av han med morfin for å få slutt på lidelsene.

Osvald ber moren sin om å gjøre det når sykdommen har nådd sin tredje stadium og han er blitt for svak til å gjøre det selv. Senere får han et nytt han anfall og roper: ”Mor, gi’ mig solen.” (Hun blir forvirret og svarer): ”Nej, nej, nej,! –Jo! – Nej, nej!”

Historien slutter med en ganske typisk Ibsen stil hvor vi ikke får vite om fru Alving tar livet til sønnen eller lar han sitte der som en ubevegelig individ. Alt vi ser på slutten er at Osvald sier: ”Solen. – Solen.”

Karakteristikk av Fru Alving

Fru Alving er en kvinne som har levd 19 år i et ekteskap med en mann som ikke kunne styre sine lyster på noe plan. Han drakk altfor mye alkohol og hadde forhold til tjenestepiken, som endte med et utenomekteskapelig barn, Helene, som hun heter, ikke hadde det greit. Slik vi møter henne i begynnelsen av Gengangere er hun en kvinne som holder seg oppdatert på datidens samfunnsspørsmål. Hun kritiseres av Pastor Manders for å lese blader og bøker som antagelig stilte spørsmål ved kirkens troverdighet og lære og kanskje om likestilling. Helene er ei dame som har gjennomgått mye, hun ”løp” for eksempel fra herr Alving tidlig i ekteskapet, men ble overtalt av Manders til å returnere for å oppfylle sine plikter som lydig hustru. Fru Alving forteller Pastoren om hvordan hun har sittet oppe med sin tidligere mann for å holde ham med selskap mens han drakk. Hun er en kvinne som tenker skarpt og finner egne løsninger, hun aksepterer ikke alltid ting slik de er. Helene sliter med sine visjoner om at verden består av gjengangere, hun har kommet fram til at fenomener repeterer seg selv. Det beste eksempelet på dette er Osvald i forhold til faren, svært mange av de samme feilene blir begått, uten at de to mennesker har levd sammen. Herr Alving var en mann som gjerne prøvde seg på andre kvinner, fikk syfilis, han hadde et anstrengt forhold til alkohol og innbar en såkalt livsglede som ikke fikk utspill. Alvings sønn har mange av de samme egenskapene, han drikker mye for å stresse seg selv ned, har et forhold til husets tjenestepike, som faktisk er hans egen halvsøster, og har i likhet med sin kjære far pådratt seg syfilis.

Disse likhetene plager Helene, hun prøver å forklare sine følelser ovenfor Pastoren og sønnen, men de forstår ikke ordentlig.

Karakteristikk av Osvald

Osvald er i min oppfatning bitter på sin mor fordi han ble sendt hjemmefra i ung alder, men vet ikke selv at det ble gjort for å forhindre at han opplevde sin far. Osvald har levd i utlandet og bestemt seg for å bli kunstner, hans kunstneriske utfoldelse forhindres riktignok av sykdomsanfall og svært dårlig helse. Selv påstår han ovenfor sin mor at kjønnsykdommen han har, er arvet fra Herr Alving, og ønsker trolig å skjule sitt utsvevende liv for moren. Osvald synes veldig synd på seg selv, han har opplevd perioder med sykdom som var så ille at han vil heller dø, enn å forbli i den tilstand om det skulle skje igjen.

Karakteristikk av Pastor Manders

Pastoren vil gjerne bli likt av folket i bygda, han er påpasselig med å ikke gjøre eller si noe som kan svekke hans gode stilling, et eksempel på dette er beslutningen om ikke å ”assurere”, forsikre barnehjemmet. Det skal jo ”liksom helliges til en høyere livsoppgave”. Manders er også en veltalende mann som vet hvordan han skal manipulere sine omgivelser. Han er bekymret over at Fru Alving leser alternativ litteratur og radikale bøker, disse kan eksempelvis ha vært Darwin’s utviklingslære, likestillings fremmende bøker, og skrifter som kritiserte kirken. Slike meninger rokker ved Pastorens grunnforestillinger og det han representerer, likevel lar han ikke denne uenigheten gå utover vennskapet med Helene.

Miljøet i dramaet

Miljøet som skildres i Gengangere er temmelig spesielt, dramaet utspiller seg i et hus med en ytterst intrigefylt fortid. Den avdøde Kammerherre Avling fremsto som en vellykket og vennlig mann, men i virkeligheten var han et mareritt for sin kone. Fru Alving har også klart å gi inntrykket av at har det bra, både under sitt ekteskap, ovenfor fremmede, ovenfor sin sønn, og til og med ovenfor Manders. Dette sier kanskje litt om datidens bygdesamfunn, det var viktig å gi inntrykket av suksess og velstand, dette hadde så stor betydning fordi men kunne risikere å bli utstøtt av naboer og bekjente om sannheten kom frem. Jeg tror altså at den gang, i større grad en nå, gikk folk rundt og spilte skuespill for hverandre i dagliglivet.

De forskjellige personene vi møter i stykket vet forskjellige ting om sannheten og virkeligheten i Alvings hus, Engstrand har adoptert Regine som sin datter bak ryggen på Manders, Manders prøver antakeligvis å skjule at han har en viss grad av føleleser ovenfor Helene Alving. Fru Alving på sin side holder rede på alle disse løgnene klarer samtidig å beholde sin brukbart greie fasade.

Dramaets mening og budskap

Dramaet er helt klart samfunnskritisk, på lik linje med andre naturalistiske verk. Ibsen skriver om intriger, alkoholmisbruk, barn uten om ekteskap, utroskap, banning og prostitusjon. Alle disse tingene var mer eller mindre tabubelagt, i datidens perfeksjoniserte og romantiske virkelighetsskildring. Henrik Ibsen har beskrevet og belyst disse temaer fra dagliglivet på en slik finurlig og kunstnerisk måte at vi har lett for å overse budskapet bak. Det vanskelig å si om han vil rette sin kritiske pekefinger mot Fru Alvings’ måte å takle problemene på, eller om det er hennes fordrukne, skruppelløse mann som Ibsen vil kritisere. Mest sannsynlig er det nok at forfatteren reagerer på at samfunnet godtar utroskap, bortplassering av barn, og prostitusjon osv. - men at dette ikke kan snakkes om!

Jeg tror at forfatteren ønsker å hylle personer som Fru Alving for sin heltmodige innsats i hverdagen, hun har oppfylt de krav som samfunnet stilte til henne, Ibsen er kanskje uenig i disse kravene, men fremstiller Fru Alving som en sterk kvinne, nærmest som et offer for sin samtid. Det er flere ting som tyder på at Ibsen vil fremstille Helene Alving som en kvinne forut for sin tid, hennes interesse for radikal litteratur underbygger dette.

Den retrospektive teknikken

Henrik Ibsen skapte en ny dramatisk form som er kalt den retrospektive teknikken. Han fører oss inn i et tilsynelatende perfekt hjem der alt ser ut til å være i orden. Men snart aner vi at noe er i veien. De fleste dramaene er slik at en del av historien de forteller, allerede har skjedd før stykket begynner. Historien begynner i fortiden og avsluttes på scenen før teppet faller. Fortidens hemmeligheter blir gradvis avdekket for tilskueren. Den perfekte overflaten er bygget på løgner og bedrag.

Kilder:

Gjengangere, Henrik Ibsen (Etterord av Bjørn Hemmer), Vigmostad & Bjørke AS, 2005

http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere

http://ibsen.net/index.gan?id=11124386&page=PERSONERNE%20.html

http://ibsen.net/index.gan?id=11124386&page=TREDJE%20AKT%20.html

Bilde

Oppgave 2 - Det moderne prosjektet

Oppgave 2
B) Hva var de sentrale ideene i det moderne prosjektet?

Det moderne prosjektet kan vi kort også kalle for ”modernitet”. Under det moderniteten oppstod det mye nytenkning blant folk. Folk begynte å gå vekk fra det tradisjonelle og inn i nyere tenkemåter. De sentrale ideene i moderniteten var: troen på framskritt, troen på fornuft, troen på opplysning og troen på det frie mennesket.

Det vokste store fabrikker rundt akerselva

Troen på framskritt
Menneskene i renessansen så tilbake på den greske antikken og det ble gjort til et ideal på den tiden. Menneskene i det moderne prosjektet derimot går bort fra det og ser for seg en bedre verden. De mener at mennesket med sin egen fornuft kan skape en forbedret verden hvor man har frihet og likhet og hvor de game autoritetene som konge, adel og kirke ikke lenger hadde innflytelse blant folk. Den industrielle revolusjonen i England oppstod som oppstod i 1700   – tallet førte til at maskinene begynte å overta produksjonen. Folk flyttet fra landsbyene og inn i byene for å jobbe i ulike fabrikker og gruver. Slik oppsto arbeiderklassen. Samfunnet var i forandring og gikk bort fra det tradisjonelle.

Troen på fornuft
Europa i 1700 – tallet var preget av gamle tradisjoner, religiøse forklaringer og nedarvede maktforhold. Samfunnet da var ikke særlig fornuftig. Troen på fornuft baserte seg på at et hvert menneske har en egenskap som heter fornuft. Det er den egenskapen av oss der vi bruker logikk, argumentasjon og bevisførsel for å komme fram til svar på spørsmål. For å bygge videre på framskrittet i verden, måtte man styrke troen på fornuft. Man argumenterte og diskuterte hvordan samfunnet skulle organiseres og hva slags lover skulle samfunnet ha. Og utfra argumentasjon og fornuft ble svarene funnet. Vitenskapen gjorde også større fremskritt siden renessansen og man fant forklaringer på sammenhenger i verden rundt oss.
Troen på opplysning
Troen på deling av opplysning og kunnskap ble styrket. Man skulle få kunnskap fra skoler, aviser, tidsskrifter, leksikon og andre bøker. Slik ble man frigjort fra game fordommer. Det var også samme århundret (1700 – tallet) at massemediene oppstod.
Troen på det frie mennesket
Denne troen baserte seg på at man skal være et fritt menneske som har rett til å bestemme over seg selv. Enhver enkelt person er født fri, og skal altså være fri fra undertrykkelse. Og som en fri person skal man ha krav på ytringsfrihet, religionsfrihet og rettssikkerhet. Individualismen er en lik tankegang og folket hadde ganske sterk tro på det.

Kilder:
Grip teksten, Dahl m.fler, Aschehoug & Co 2008
Bilde

Blogging og Nettsamfunn

Sammendrag (Blogging og nettsamfunn)


Internettet veves

Den første internettsiden dukket opp så sent som 1989. Det var for å hjelpe forskere med å dele informasjon om partikkelforskning. I midten av 1990 årene var datamaskiner blitt vanlige å ha hjemme, og i 1998 dukket Google opp.


Før blogging kom var ikke nettet brukt til annet enn kikking og lesing. Bloggen kom i 1999 med nettsidene Livejournal og blogger.com. Verdenskjente leksikon nettsiden Wikipedia, kom i 2001. Dagbladet var de første i Norge med sin Blink i 2002. Der kunne brukerne skrive beskjeder til hverandre og lage sine egne nyhetssaker. I 2004 ble begrepet web 2.0 lansert. Og senere i 2005 kom nettsiden Youtube.