Blogging og Nettsamfunn

Sammendrag (Blogging og nettsamfunn)


Internettet veves

Den første internettsiden dukket opp så sent som 1989. Det var for å hjelpe forskere med å dele informasjon om partikkelforskning. I midten av 1990 årene var datamaskiner blitt vanlige å ha hjemme, og i 1998 dukket Google opp.


Før blogging kom var ikke nettet brukt til annet enn kikking og lesing. Bloggen kom i 1999 med nettsidene Livejournal og blogger.com. Verdenskjente leksikon nettsiden Wikipedia, kom i 2001. Dagbladet var de første i Norge med sin Blink i 2002. Der kunne brukerne skrive beskjeder til hverandre og lage sine egne nyhetssaker. I 2004 ble begrepet web 2.0 lansert. Og senere i 2005 kom nettsiden Youtube.




Den nye kommunikasjon

Internettet har totalt endret måten vi kommuniserer på. Det startet med at forskerne brukte det som et medium for forskningen sin, og har blitt til det mest vanlige kommunikasjonsmiddelet i vår hverdag. Bibliotekene får mye mindre besøk av skoleelever ettersom internettet tilbyr alt man trenger av informasjon til skoleoppgaver.


Bloggen

Bloggen kom i 1999, og helt siden da har den en helt sentral plass på Internett. En blogg kan både være generell eller ha spesialtemaer. En blogg får et annet navn etter hva bloggen inneholder.


Bloggens litterære opprinnelse

Det er vanskelig å fortelle hvilket sjanger bloggen stammer fra, ettersom det er så mange forskjellige bloggsjangre. Men det første som slår oss er likevel dagboka. Mange bruker bloggen for å fortelle om dagen sin. Vi har da den personlige bloggen og den sakorienterte bloggen, og derfor kan man si at bloggen ligger en plass mellom dagboka og essayet.




Blogg og kommunikasjon

Blogging startet med noe som var forbeholdt den lille gruppa mennesker som kunne lage nettsider. Idag har det blitt så enkelt at hvem som helst kan lage en egen blogg. Fordi bloggen bidrar til mer dialog i samfunnet og er liksetilt og tilgjengelig for alle, kan vi si at den styrker demokratiet.


Av nettop den grunn så er det millioner av folk som blogger i udemokratiske regimer som Kina. Det gir dem en mulighet til å uttale seg og fortelle hva de syntes om den kinesiske regjeringen. Men kinesiske myndigheter overvåker befolkningens nettbruk, og de som oppfattes som en trussel kan bli fengslet. Slik er det i mange land idag


Nettsamfunn

I et nettsamfunn kan du lage din egen profil med bilder og informasjon som du har lyst til å legge ut. Samtidig kan du komme i kontakt med andre, sende beskjeder, blogge og mye mer. Mulighetene er mange med nettsamfunn men formålet er alltid kommunikasjon.


Nettsamfunn og kommunikasjon

Som sagt er formålet med nettsamfunn kommunikasjon. I et nettsamfunn er da en litt mer direkte kommunikasjon. Der bloggen er ment å skulle leses av en hel verden, er det du skriver på et nettsamfunn, rettet mot færre. Vi bruker i stadig større grad Facebook og Twitter på nettet, enn tekstmeldinger med mobilen.


Samtidig som Internet blir en naturlig del av den daglige kommunikasjonen vår, blir daglispråket vårt preget mer og mer av det. Å «google» for eksempel, er et ganske vanlig utrykk idag. Det betyr at man bruker søkemotorer på Internet til å finne ut mer om en bestemt ting.


Å fortelle på nettet

Nettet er idag et verdensomspennende medium. Du har mange muligheter for å få fram et budskap på Internet: video, tekst, lyd og bilde. Disse fire er de viktisgste byggeklossene, og med disse elementene kan man lage uendelige antall utrykk. Alle disse fire har både fordeler og ulemper, men sammen utgir de en fantastisk leseropplevelse.


Borgerjournalisten

Borgerjournalister er noe enhver person idag kan bli. En borgerjournalist er en person som har opplevd en hendelse ved å være der da det skjedde, og fått det med seg med mobilkameraet sitt. Slik kan media og vanlige personer samarbeide idag, og utgjøre en mye raskere arbeid.



Digital historiefortelling

Digital historiefortelling er en sammenspilling av de fire byggeklossene, som nevnt før, som utgjør en god digital historie. Det finnes for eksempel disse såkalte soundslides hvor du kombinerer lyd og bilde.



Fremtidens Internett

Allerede idag har Internett fått sin plass på Pc'er, mobiltelefoner og mange andre digitale maskiner. Og videre fortsetter teknologien å forbedre seg. Snart vil nok toastmaskinen og andre kjøkkenutstyr være kobla opp med Internett. Teknologien er i stadig endring og vi kan forvente oss forbløffende ting i fremtiden.


Creative Commons-lisens

Creative Commons-lisensene er en viktig del av den nye delingskulturen med nettet. Alt du skaper, fra skolestiler til fotografier, er et åndsverk og er ulovlig for andre å kopiere, ifølge åndsverkloven. Men hvis noen vil at noen andre kan bruke bildene personen har tatt, er det mulig. En enkel måte å gjøre det på idag er ved gi tillatelse på forhånd ved å markere det du har laget med noe som heter Creative Commons-lisens. Idag finnes det seks ulike Creative Common-lisenser, og de er oversatt til mange språk og tilpasset rettssystemer over hele verden. Ved å velge mellom de seks lisensene kan du selv bestemme hvordan du ønsker å dele det du har skapt.